Edvard Munch: Pikene på broen

Tre jenter på en bro med ryggen vendt mot oss. De lener seg mot et rekkverk og ser ned i vannet. Figurene, landskapet og bygningen i bakgrunnen er malt på en forenklet måte, noe som gir maleriet en dekorativ effekt. Jentenes kjoler er i sterke farger og danner en kontrast til landskapets blekrosa, lyseblå og dempede mørkegrønne.

Fra broen ser vi inn mot Åsgårdstrand, kystbyen ved Kristianiafjorden, der Munch fant inspirasjon til mange motiver på denne tiden. I bakgrunnen ser vi den staselige Kiøsterudgården, som går igjen i flere av hans bilder, samt et digert, mørkegrønt tre. Fullmånen henger lavt og skimtes i horisonten bak treet. Rekkverket på broen og den buktende veien skaper et sug innover i landskapet. Dette er et kompositorisk grep vi kjenner igjen fra blant annet Rue Lafayette (1891) og Skrik (1893). Det å gjenbruke enkelte elementer fra egne bilder og sette det inn i nye sammenhenger er gjennomgående i Munchs kunstnerskap.

Bildet har hatt forskjellige titler og ble første gang vist på utstilling i Kristiania i 1901 med tittelen Sommeraften. Det var også med på Munchs utstilling i Berliner Secession i 1902. Da hadde det tittelen Norwegische Sommernacht. Med sin monumentale form, forenkling og fargebruk har motivet en nærhet til Livets dans. Men innholdsmessig er de to bildene ulike. Livets dans har en symbolistisk kjærlighetstematikk, mens Pikene på broen viser tre barn og er i mindre grad fortellende og handlingsorientert.

I påfølgende år viste Munch i sine malerier en interesse for å framstille barndom og barnets blikk på verden. I 1898 kjøpte han et lite hus i Åsgårdstrand, hvor han likte seg godt. Gjennom huskjøpet fikk han en sterkere tilknytning til lokalmiljøet og fikk de fastboende til å stille som modeller, slik som i Pikene på broen. Stedet kommenterte han senere slik: «Å gå her er som å gå blant bildene mine. Jeg får slik lyst til å male når jeg går i Åsgårdstrand».[1] Munch malte flere versjoner av motivet samt en variasjon med unge kvinner på broen. Nasjonalmuseets maleri er det første i rekken.

Omtale hentet fra Nasjonalmuseet

Reprodusjon i glass og ramme. Størrelsen på rammen: 47 X 57 cm